Stiftelsen Dakota Norway og foreningen Dakota Norway Venneforeningen, har sine årsmøter lørdag 15. april 2023 kl 16.00 på Torp hotell. (Tidligere Sandefjord Motorhotell, Fokserød)
Saker som ønskes behandlet må være styret i hende senest 14 dager før møtet.
Dakota Norway retter en hjertelig takk til de blant våre medlemmer og andre som har ført opp stiftelsen som mottager av grasrotmidler fra Norsk Tipping.
184.049 kroner ble resultatet for 2022, og det er meget kjærkomne penger i en kasse som er sterkt preget av at vi nok et år ikke har kunne ha en ordinær drift-sesong.
Igjen takk, og til de som allerede har valgt å tilgodese oss: Minn menneskene rundt deg på at dette er en fin-fin måte å støtte vårt arbeid for å holde Norges eneste flygedyktige DC 3 i luften.
Dakotaen står nå i hangaren og det årlige vedlikeholdsprogrammet er godt i gang.
Årsmøte for stiftelsen Dakota Norway og Venneforeningen Dakota Norway, holdes på Torp hotell på Fokserød
lørdag 15. april kl 16.00.
Vanlige årsmøtesaker.
Agenda og saksdokumenter blir lagt ut her på hjemmesiden senere.
Etter årsmøtet blir det et foredrag om Torps historie av Audun Tjomsland.
Hvorfor ble Torp flyplass anlagt akkurat der den idag ligger ?
Tjomsland var i mange år reporter og utenlandskorrespondent i NRK før han ble informasjonsdirektør i daværende Braathens SAFE. Han er nå en meget aktiv forfatter, og har skrevet boken om Torps historie.
Salg av gavekort for turer med Dakota Norways DC 3 er som tidligere meddelt, stanset.
Det er en rekke gavekort som ikke er innløst, dette skyldes at vi ikke har hatt normale fly-sesonger de siste sommeren. Inntil flyet er friskmeldt og vi er i gang med ordinær virksomhet igjen, kan vi dessverre ikke selge flere kort.
Det blir omtalt på denne hjemmesiden når det blir en endring i situasjonen.
Med vennlig hilsen
Styret i Dakota Norway
Denne hjemmesidens kapittel om gavekort har vært ute av drift den siste tiden. Det arbeides med å legge følgende informasjon under den aktuelle fanen:
Gavekort for flyturer med Dakota Norway er stoppet inntil videre. Det ble dessverre en meget amputert 2022-sesong, og før vi med sikkerhet kan annonsere flere flygninger, stanses salget av gavekort.
Når salget åpnes igjen, vil det bli kunngjort på denne siden.
Dakota Norway har fått en rekke henvendelser om gavekort. Vi kan berolige alle mottagere av gavekort at disse gjelder fortsatt, uansett hvilket år de er utstedt i.
Vi opplever for tiden problemer med hjemmesiden. Det jobbes med saken. Problemet er databasen til bildene. Alt annet skal fungere som normalt.
Vårt mangeårige medlem Truls Kalland, er død, 82 år gammel. De siste årene slet Truls med sykdom, og det er noen tid siden vi har kunnet glede oss over hans bidrag til medlemsbladet med tekst og bilder fra flyoppvisninger i inn- og utland. Truls hadde sin flyinteresse helt fra barndommen. Hans far var jagerflyger før 2. verdenskrig brøt ut. Truls var en nysgjerrig og uredd eventyrer og globetrotter. Han brukte av fritid og penger til å utforske verden – i bokstavelig forstand, hele verden. Han tok blant annet Hurtigruten opp og ned langs kysten ti ganger, noe som resulterte i bokverket «Hunting for the Light», jakten på Nordlyset. Etter et langt yrkesliv i datateknologiens tjeneste i ulike bransjer, pensjonerte hans seg tidlig på 2000-.tallet, og engasjerte seg da både i Dakota Norway og i Warbirds of Norway der han var medeier i LN-WNB, det lille passasjerflyet Broussard med base på Kjeller. Truls og hans kone Terttu, var med på flere av Dakota Noways arrangementer og turer til inn- og utland, og han forsynte vårt medlemsmagasin med innholdsrike reportasjer fra flystevner og andre begivenheter. Truls la mye energi i å være oppdatert på siste nytt i kamerateknikk, noe han visste å utnytte til å ta gode bilder. Han laget en rekke flotte fotobøker, men med beskjedne opplag, fra turer og begivenheter han tok del i.
Vi takker for hans engasjement for Dakota Norway. For styret i Dakota Norway, Martin Nilsen
Tekst og fotos: Martin Nilsen
Helge Hem ble gjenvalgt som leder i Dakota Norway under årsmøtet for året 2020 som ble holdt på Torp hotell lørdag 14. august 2021. 26 medlemmer var tilstede.
Årsberetning og regnskapet som var gjort opp med et overskudd på 532462 kroner ble godkjent. Det gode resultatet skyldes ikke minst Korona-støtten vi fikk fra myndighetene for bortfall av inntekter i 2020-sesongen. Men også andre gode støttebidrag har kommet inn fra foreninger og privat-personer.
Styret består nå foruten Helge Hem av Ted Bugge, kasserer, Gunnar Arnekleiv, operativ sjef, Rune Valestrand, teknisk sjef, Jostein Selvikvåg, finansiell støtte, Dagfinn Eriksen, booking, Svein Devik, Trond Hogner, Martin Nilsen, pressekontakt/sekretær, Tom L. Nielsen og Baard Løken, varamenn.
Håkon Nørholm og Ole Mørch er revisorer, Eivind Raade og Tore Hansen utgjør valgkomiteen.
Fem hederspriser
Styret i Dakota Norway har opprettet en hederspris som deles ut med ujevne mellomrom.
For året 2020 ble hele fem hederspriser, som består av takkebrev, blomster og et flott maleri av Dakotaen under avgang fra Torp, delt ut.
Hederpris gikk til Nina Konow for mangeårig innsats med noe av det viktigste ved rundflygningene, kaffe, vafler, brus og pølser – kort sagt kiosk-salget som bidrar til å korte ned ventetiden før man kommer til sin plass ombord i flyet.
Godt tiltrengte midler
Hederspris fikk også Randi Andersen som har sørget for at reservedeler eller hele motorer ved overhaling har kommet trygt fram og tilbake over Atlanteren og at krav om toll og avgifter er blitt holdt i sin skjønneste orden.Hun har også i mange år sørget for at Dak-Shopen har hatt et bredt utvalg av suvenirer som igjen har gitt Dakota Norway godt tiltrengte midler.
Fly og bygninger
Hederpris fikk også Thorbjørn Larsen som i flere år var både formann og styremedlem. Han påtok seg jobben med å sørge for at hangar og klubbhus har vært og er i skjønneste orden. I tillegg har han vært primus motor for Torp Fighter Collection.Hederspris fikk også Tore Hansen. Han har trofast sørget for at Dakotaen har fremstått nypusset og skinnende hver vår. I mange år har han stått ansvarlig for at flyprogrammet har hatt færrest mulige dødpunkter og derfor gitt medlemmene anledning til å oppleve mange høydepunkter i inn og utland.
Stort bokverk
Hederspris fikk også Lars Gagnum som har fungert som styremedlem, pilot og instruktør i Stiftelsen.Han har skrevet det omfattende interne bokverket Stiftelsens Operative Manualer, bygd opp den moderne hjemmesiden og drevet denne. Tore Hansen og Lars Gagnum var ikke tilstede og får derfor sine priser overrakt senere. Helge Hem avsluttet årsmøtet med å oppfordre alle medlemmer til å følge med på hjemmesiden
dakotanorway.no
– som er stiftelsens offisielle informasjons-kanal.
Vårt medlem Kjell Thore Olsen er død, 81 år gammel. På bildet over disse linjene sitter Kjell i døra på LN-WND mens maskinen flyr inn over Normandies strender i ca 1000 fots høyde. Det er to dager før 70-års markeringen av den allierte invasjonen 6. juni 1944. Kjell skal ikke hoppe ut av flyet, selv om vi er ganske sikre på at han hadde god lyst. En ulykke satte en stopper for hans hopp-karriere i 1998 etter ca 2000 hopp. Nå er han reiseleder og levende historisk leksikon for 14 av sine kamerater i Veteranenes Fallskjermklubb som de neste dagens skal komme til å sette sitt solide preg på invasjons-markeringene i Frankrike. Siden vi flyr uten dør er det påbudt med skjerm, og dermed kan Kjell få et overblikk over de historiske områdene langs Normandie-kysten fra flyets døråpning. Steder og historiske begivenheter han kan på fingrene. Kjell hadde som et slags valgspråk at hvis ting ikke kunne gjøres skikkelig, så kunne man la være å gjøre det. I planlegging av Normandie-deltagelsen for VFSK og Dakota Norway i 2014, viste han dette i klartekst, og organiserte i detalj hvordan norsk fly og medreisende kunne sette sitt preg på arrangementet. Nå ble ikke alt dette ikke noe av, men det skyldtes i hvert fall ikke Kjell som hadde trukket i akkurat de trådene man kunne og burde.
Kjell vokste opp ved Kjeller, og ble i meget ung alder fly- og historisk interessert. Fra 1959 til 1963 var han ved Nike-batteiet i Våler, rakettforsvarssystemet rundt Oslo. I 965 tok han sivil fallskjerm-utdannelse i Frankrike og Norge, og forble livet ut en skattet og ettertraktet ressurs i fallskjerm-miljøet som aktiv konkurranse-hopper, organisator, levende oppslagsverk og inspirator. Kjell var også i tre år delaktig i utviklingen av Forsvarets Flysamling på Gardermoen, og det var knapt en detalj om flyhistorie han ikke kunne trekke frem, rett fra hukommelsen. Og – hele tiden ledsaget av et et sprudlende humør og en rungende latter. Etter sin tid i Forsvaret fikk han fra 1963 jobb i Schneider Electric, en arbeidsgiver han tjente lojalt gjennom 25 år i Norge, ett år i Frankrike, fem i Finland og ett i Sverige. På sitt flytende fransk og myndige vesen ryddet han dermed opp i flere byråkratiske floker i Normandie i 2014.Som pensjonist hadde han aktive styreverv og engasjement i flere ulike organisasjoner, ikke minst blant veteranenen fra Nike-batteriene. Kjell tok sitt privatflyger-sertifikat i Finland, og på hans 70 års-dag i 2009 fikk han 40 minutter som co-pilot i Kenneth Aarkvislas to-seters de Havilland Vampire. Jubilanten fikk selv fly et fullt acro-program i den aldrende jet-maskinen, og strakte begge armene begeistret til værs etter landingen. Bildet av dette øyeblikket hang over sengen hans da han sovnet inn på Vestby sykehjem på kvelden søndag 14. februar. Han var en bauta, en kjempe og en ener.
Våre medfølende tanker går til Kjells familie og hans store venneskare i VFSK, og vi synes det er uendelig trist å ha mistet et godt menneske.
På vegne av styret i Dakota Norway, Martin Nilsen
Protokollene fra årsmøtene i Stiftelsen Dakota Norway og i venneforeningen Dakota Norways venner, er nå omsider klare. De forsinkede årsmøtene ble avviklet i Holmestrand 15. august på grunn av korona-situasjonen. Vi henviser dessuten til medlemsmagasinet «Dakota Norway» nr 2 - høst 2020, som i disse dager er i posten til en postkasse nær deg. I forsendelsen vil du som medlem også motta kontingent-innbetalingen for 2021, og på tross av at vi har kommet oss gjennom korona-året 2020 i god behold, økonomisk sett, oppfordrer vi alle til å betale kontingenten for neste år. Medlemsbidragene betyr veldig mye som et økonomisk fundament for driften av flyet vårt.
En meget gledelig nyhet i et vanskelig år: 11. september ble Dakota Norway innvilget 501.354 kroner i Korona-støtte.
De statlige bidragene som utgjør kompensasjon til frivillige organisasjoner med betydelig inntektsbortfall på grunn av Covid-19-utbruddet, er fordelt av Lotteri- og stiftelsestilsynet.Dakota Norway hadde sett nærmere på forventede inntekter for et normalt driftsår, og dette ville etter budsjettet vårt ha gitt oss drøye 716.000 kroner i inntekter.Kompensasjonen kan utgjøre 70 prosent av tapet, og det betyr at stiftelsen sitter igjen med drøye en halv million. – Med dette tilskuddet betyr det at økonomien vår vil gå bra, ja, kanskje tilnærmet det vi hadde budsjettert med for en normal flysesong, sier Helge Hem, styreleder i Dakota Norway. – Ja for selv om vi ikke har fløyet stort, betyr det ikke at vi ikke har utgifter ? – Nei, vi har fløyet noen timer med pilot-trening og -utsjekker. Disse flytimene må vi betale rett fra kassa, for vi har ikke hatt inntekter fra flyging dette året. Vi har dessuten hatt hangar-vedlikehold, forsikring og tekniske arbeid som koster ganske mye. Vi skal også gjøre teknisk arbeid på flyet utover høsten som vil koste enda mer, blant annet skal den andre vingen av for korrosjons-sjekk etter at vi gjorde det samme med en vinge sist vinter, sier Hem.
Dakota Norways mange-årige medlem og aktive støttespiller, Sverre Thuve er død, 91 år gammel.Da Dakota Norway ble etablert i 1986 hadde Sverre allerede et langt liv bak seg som flyhistorisk entusiast.Han skrev særoppgaver om fly og flygere allerede i skoledagene, og gikk på Luftforsvarets tekniske skole på Kjevik under militærtjenesten sin i 1948.Sverre var allerede da meget aktiv med kameraet sitt, og fotografert alt han kom over – om det alltid var like lovlig slik han opererte med kameraet inne på ulike flybaser, er noe han selv litt spøkefullt har kommentert i ettertid.Han tok økonomisk utdannelse og var i hele sitt yrkesaktive liv økonomisjef i et stort skipsrederi. Men fritiden gikk med til å samle fakta og fotografier av fly, eldre som nyere.Etter at Sverre kom på sykehjem de siste årene har familien donert store esker med bildesamlinger til Flysamlingen på Gardermoen, Flymuseet i Bodø og Dakota Norway.Sverre Thuve fikk åpenbart gode kontakter i Luftforsvaret under sin tjeneste der, og har hatt adgang til de fleste flystasjoner og skvadroner hvor han har bidratt med jubileumsartikler og informasjons-hefter om virksomheten.I 1984 var han en av fire forfattere bak boken «Fra Spitfire til F-16» – Luftforsvaret 40 år, 1944 – 1984.
Da Dakota Norways eget fly var 60 år i 2003, var det ikke nei i hans munn da han ble forespurt om å lage et jubileums-hefte om Dakotaen.Med sin vanlige grundige tilnærming til stoffet, laget Sverre et innholdsrikt og meget leseverdig fakta-basert hefte, ikke bare om LN-WND, men om omstendighetene som førte frem til lanseringen av denne flytypen i 1935 og hvordan DC-3 som flytype fikk sin store betydning for utviklingen av 2. verdenskrig.Sverre flyttet fra Bærum til Nøtterøy i 1994, og foruten hyppige turer til Torp og de forskjellige utfluktsmålene Dakotaen skulle ut på, var båten og hytta på Skrøslingen i Nøtterøyskjærgården hans store lidenskap. Knapt noen hytte i Vestfoldskjærgården er hyppigere fotografert fra luften, vi tipper hans bildemengde overgår selv den for Kongehytta et par kilometer lenger syd.De siste årene av Sverres liv har vært preget av sykdom, men han hadde i det siste et håp om å kunne komme til Torp igjen. Slik skulle det ikke bli,han sovnet inn torsdag 11. juni.Dakota Norway takker for Sverres mangeårige bidrag til vår virksomhet og sender våre medfølende tanker til hans familie, datter, svigersønn, barnebarn og oldebarn.
Styret i Stiftelsen Dakota Norway
Styret i Dakota Norway besluttet i et møte lørdag 9. mai at flyet ikke skal brukes til vår vanlige virksomhet i 2020.Den høyst spesielle Corona-situasjonen er ikke forenelig med flyopplevelsene medlemmene betaler for i Dakotaen.
Minst-en-meters-avstand regelen vil ikke kunne praktiseres i flyet. En del av opplevelsen i Dakotaen er å bevege seg rundt i kabinen og ikke minst å kunne komme frem til cockpiten under flyturene. Det vil ikke være forsvarlig i forhold til smittevern-reglene og -rådene.Styret har dermed vedtatt at bare teknisk flyging og flyging for utsjekk av piloter skal gjennomføres. Dette vil bety at flyet også denne sommeren ved noen sjeldne anledninger blir å se – og høre – på himmelen over Vestfold, og Dakotaens ledelse håper dette skal inspirere eksisterende og nye medlemmer til å forberede seg på flyturer så snart dette kan forsvares, rent smitteverns-messig.
Som følge av den midlertidige flystoppen, stanses også salg av gavekort for flyturer inntil videre.
EN RESSURS: En ressurs er borte. FOTO: Privat
Bjørn Tore Larsen døde søndag 20. oktober, 75 år gammel.
Han hadde sine siste år slitt med en tiltagende Parkinsons sykdom og sovnet stille inn på Lardal sykehjem der han hadde tilbragte sine siste vel halvannet år.
Bjørn Tore meldte seg inn i Dakota Norway under et flystevne på Geiteryggen i 1994. Snart ble også hans kone Reidun bitt av den samme basillen som mannen, skjønt Bjørn Tore hadde vært flygal siden guttedagene, og var en fast kiosk kunde hver gang bladet «Vi flyr» kom med en ny utgave.
Fra sitt hjem i Lardal møtte Bjørn Tore og Reidun i mange år programmessig opp på onsdagsflygingene, og gikk snart inn i arbeidet med booking av turer og Dak-shop, det siste et viktig bidrag til å styrke økonomien i Dakota Norway gjennom salg av rekvisitter. Et fast innslag var også en stor langpanne med Reiduns velsmakende eplekake som ble stilt til bakkemannskapenes grådige rådighet.
Bjørn Tore og Reidun deltok gjennom mange år på mange av Dakotaens turer i inn- og utland, og deltok lenge i vask og stell av flyet både utenpå og ombord.
Sitt arbeid hadde Bjørn Tore gjennom 32 år på Farris i Larvik.
De siste årene som har vært preget av sykdom har Bjørn Tore hatt stor glede av flyvideoer og -filmer som sønnen Roar har funnet frem på internett. Det ble mange timer på sykehjemmet foran skjermen med spektakulære opptak fra flystevner og aerobatiske krumspring som nettet i vår tid flyter over av.
Bjørn Tore etterlater seg Reidun, to barn og to barnebarn og Dakota Norway sender våre tanker til hans familie, og takker for et mangeårig bidrag til å holde vår virksomhet gående.
Ivar Berg,
leder
Stiftelsen Dakota Norway
EKTE VETERAN: John har hatt 19 gode sesonger og ca 400 flytimer med Dakotaen som er ett av mange veteranfly han setter stor pris spå.
Foto: Martin Nilsen
En av Dakotaens desiderte veteran-piloter, John Wiese (79) hadde sine siste turer i kapteinsetet på Dakotaen under sesongavslutningen søndag 6. oktober. John fyller 80 år 29. februar neste år, og Dakota Norway har en bestemmelse om at 80 år er aldersgrensen for pilotene.
John er den nordmann med flest flytimer, han har logget mer enn 31.100 timer siden han begynte å fly på Forsvarets Flyskole i 1959.
VELKOMMEN HJEM: En flott augustkveld ga en fin-fin ramme rundt Dakotaens hjemkomst fredag kveld.
FOTO: Martin Nilsen
En i flyhistorisk sammenheng symboltung tallrekke er 1903 – men denne gangen handler det ikke om årstallet da brødrene Wright fløy for første gang, men om klokkeslettet 19.03. Da landet LN-WND endelig på Torp igjen etter å ha stått på Duxford i Storbritannia siden 4. juni.
BLIDE FJES: Thorbjørn Larsen og John Inge Bacher ønsker Baard Løken, en av pilotene, velkommen hjem igjen.
FOTO: Martin Nilsen
Motorbyttet var utført av vår britiske etter hvert så kjente tekniker Clive Edvards og hans assistent Gordon. Et forsøkt på å hente flyet hjem forrige uke måtte avlyses på grunn av et ekstremt dårlig vær over De britiske øyer og hele Europa.
GLADE PILOTER: PIlotene Trond Hogner, Baard Løken og Gunnar Arnekleiv har en kjapp gjennomgang av turen etter at maskinen endelig er parkert i hangaren igjen.
FOTO: Martin Nilsen
Fredag morgen kunne pilotene Gunnar Arnekleiv , Baard Løken og Trond Hogner, testfly maskinen på Duxford. Det tekniske arbeidet var dermed sjekket, og de kunne sette kursen over Kanalen og mot Norge ved 15-tiden. Klokken 19.03 landet de på Torp etter drøye fire timer i luften, og ble ønsket hjertelig velkommen av mange fra Dakotaens «harde kjerne» som har ventet på å få flyet reparert og hjem til Torp.
Noe etterarbeid av teknisk art gjenstår, og det er pr. fredag kveld uklart når vi kan ta opp normal flyging. Det blir kunngjort her på hjemmesiden så fort det er avklart.
Dakota Norway håper på noen fine høstuker slik at vi kan ha noe igjen av den avbrutte sesongen.
HJEMME: Flyet er endelig hjemme «i skauen» – rundt hangaren på Torp vokser det nå så tett at skogsarbeid har vært nødvendig langs takseveien.
FOTO: Martin Nilsen
PÅ GRESS: LN-WND ble stående på gresset der gressrullebanen R 24 starter på Duxford, men ble raskt slept ut av den store gressletten der både asfalt og gress brukes som to parallelle rullebaner. FOTO: Martin Nilsen
DUXFORD: En ny motor er i skrivende stund på vei fra California til Duxford ved Cambridge i England der LN-WND står etter motorhavariet 4. juni i år.
Det har tatt tid å organisere motorkjøpet, blant annet fordi Stiftelsen Dakota Norway må omdisponere penger vi har i et hangarfond, for å kunne betale motoren.
Dette fondet kan ikke uten videre oppløses, og ferietid og ventetid i bank og hos myndigheter at ført til at dette så ut til å kunne ta en viss tid å ordne.
Men gode venner blant våre medlemmer har trådt meget velvillig og generøst til og gitt stiftelsen kortsiktige lån på mange hundre tusen kroner til sammen slik at motoren kunne betales før de fastlåse pengene kan frigis.
GODE VENNER: Peter Brown, sjefsmekaniker for «Sally B»-teamet rundt den firemotors store B-17 bomberen på Duxford har vært en aktiv hjelper siden problemene oppsto 4. juni. FOTO: Martin Nilsen
Fra de aktives rekker, har også brødrene Tore og Terje Hansen tilbudt seg å betale frakt av motoren fra California til Duxford, en regning som anslagsvis vil være på flere ti-tusener av kroner.En meget generøs donasjon i en vanskelig tid.
Det er å håpe at motorskiftet kan gå raskt så snart motoren er fremme i England slik at vi forhåpentligvis kan få noe igjen av sesongen før høsten tvinger flyet tilbake i hangaren på Torp.
ÅPNER SHOWET: Hoppmester for VFSK, Carsten Hagen i en spektakulær innflytning mot Torp. FOTO: Martin Nilsen
For 23. gang arrangerte Dakota Norway Opplevelsesdag for kreftsyke barn på Torp torsdag 11. juli. Dagen ble avviklet uten flyet som til vanlig er hovedtrekk-plasteret på disse dagene. Barna og deres foresatte får vanligvis en rundtur i Dakotaen, men denne gangen måtte alle holde seg på bakken.
Ikke riktig alle – de ti siste årene har Veteranenes Fallskjermklubb deltatt på Opplevelsesdagen, og denne gangen kom de som vanlig dalende ned fra 4000 fots høyde, men med utsprang fra et innlånt hoppfly.
ILDSKJEL: Vår tursjef Tore Hansen på Duxford. Uten Tore og alle våre andre frivillige ville vi ikke kunne nyte synet av Dakotaen i Luften.
DUXFORD, Cambridge: Mange bidrar til at Dakoten år etter år kan spre sine blanke vinger og fly medlemmer og entusiaster til flystevner, opplevelser eller bare korte turer rundt Torp.
For noen er Dakotaen blitt en livstil. Driften av stiftelsen trenger ildskjeler. Ildsjeler som assisterer vår tekniske avdeling. Ildsjeler som arrangerer turer, booker hoteller og organiserer turer. Ildskjeler som pusser og gnikker for å holde «Sølvfuglen» blank og ren. Ildsjeler som selger vaffler, kaffe og Dakotaeffekter. Vi er helt avhengig av disse til å holde «damen» i sitt rette element.
SPENNEDE DAG: Terje Hansen bidrar for både liten og stor på opplevelsesdagen for Kreftsyke barn. Det er spennende, hyggelig og viktig – uttaler Terje. FOTO: Håvard Flatten.
For disse ildsjelene er det tungt når Dakotaen står fast på bakken. Noen som tar det ekstra tungt er tvillingene, Tore og Terje Hansen. Tore er Tursjef, «pussegeneral» og bakkeinstruktør for kabinbesetninger.
Terje er kabinbesetning, aktiv i hangaren og ivrig med pussefillen. For hansen-gutta er det viktig å få Dakotaen raskt på vingene igjen. De har derfor besluttet å sponse frakten på ny motor fra USA til England. Et utrolig flott bidrag!
Takk til alle våre Ildsjeler og en spesiell takk til våre alltid så blide og inkluderende Hansen-brødre.
Hva kan du gjøre? Vi trenger bidrag til vårt motorfond.
MASSIVT: Syv fly takser ut og i luften er allerede fem maskiner på vei. Flyene ble eskortert av 2 P51 D Mustang og flere AT 6 Harvard med fotografer i baksetene. FOTO: Martin Nilsen
DUXFORD: Kl 1706 norsk tid tok den første maskinen av fra Duxford med kurs for Normandie onsdag. 15 minutter senere var alle 20 flyene i luften. Den planlagte Daks ver Normandy med en antatt deltagelse på 35 fly hadde skrumpet til 20 da flåten dro avgårde…
HISTORISK: Dave Hamilton i første rekke til høyre på et fotografi fra 1944, sammen med noen av de mange soldatene han var med på å sette ut over Europa.
DUXFORD: Pensjonert oberstløytnant Dave Hamilton (96) så nærmere på den nyrestaurerte «That`s all brother» på Duxford mandag. Dette flyet var det første i den amerikanske invasjonsstyrken 6. juni 1944.
Men FØR denne maskinen brakte de angripende fallskjermstyrkene inn over Normandie-kysten, hadde Dave Hamilton i sin C-47 sammen med 19 andre fly, i nattens mulm og mørke satt ut «Stifinnere» som denne fallskjerm-avdelingen ble kalt.
GOD STEMNING: Dave Hamilton (96) hadde en god opplevelse sammen med John P. Cyrier, mannskap på «That´s all brother» da han fikk se nærmere på den ny-restaurerte maskinen som Commemorative Air Force bokstavelig talt har bygget opp fra grunnen. Mannskapet fløy den som et av femten fly den over Nord-Atlanteren til Europa. Flyet flyr tilbake til USA i juli i år. FOTO: Martin Nilsen
Også flyavdelingen som gjorde oppdraget fikk samme navn, «Pathfinder», og den høyt dekorerte Hamilton er i dag den eneste gjenlevende av pilotene fra denne avdelingen.
– Vi satte ut soldater fra luften, og de hadde med seg markører og utstyr for å gi peiling for flyene som grytidlig neste morgen utgjorde den første bølgen av invasjonsstyrken.
– Vi var tilbake i Storbritannia før denne maskinen tok av herfra, sier Hamilton og peker bak seg mot «That´s all brother».
Hans eget fly landet i England med over 200 kulehull i skroget, men ingen ombord ble skadet.
– Vi tok av 5. juni, og kom tilbake 6. juni. Av våre 20 fly, vi hadde 18 hoppere i hvert av dem, ble ett skutt ned og havarerte i Kanalen, men mannskapet ble reddet av en kanadisk destroyer. De 19 øvrige kom greit tilbake til England.
Gjennom resten av krigen fortsatte Hamilton å fly C-47, og var involvert i Operasjon «Dragoon» i Syr-Frankrike i august 1944 og «Market Garden» i Holland i september 1944.
LEVENDE HISTORIE: Pensjonert oberstløytnant Hamilton delte velvillig sin spennende historie på Duxford mandag. FOTO: Martin Nilsen
Hamilton pensjonerte seg fra US Air Force i 1963. Han tok senere del i Koreakrigen, og rakk også i 1961 å bidra til å analysere fotografier tatt fra ekstreme høyder og som avslørte den sovjetiske rakett-oppbygningen på Cuba.
REKONSTRUKSJON: Bildet fra 1944 ble «gjenskapt» da restaureringen av C-47-flyet startet for noen får år siden.
READY TO ROLL: Sett fra cockpiten i LN-WND under avgang, kan man telle åtte fly i formasjonen. FOTO: Martin Nilsen
DUXFORD: 11 Dakotaer tok av fra Duxford mandag 3. juni i en «line-astern»-formasjon.
Det betyr et flyene flyr etter hverandre i samme høyde på en presumptiv linje.
Dette holdt ikke helt mål, men flyoperative leder for Daks over Normandy, Andrew Dixon var tilfreds med øvelsen.
KONSENTRERT: Baard Løken hadde en aktiv dag på jobben tirsdag i formasjon med ti andre Dakotaer. FOTO: Martin Nilsen
LN-WND med Baard Løken som fartøyssjef og Morten Andreassen som styrmann, var «Dakota Nine» i denne formasjonen.
Etter avgang mot vest på Duxford, gjorde hele flåten en lang sving, og kom inn over flyplassen i 500 fots høyde for så å gjøre en ny runde før nok en passering i 1000 fot, ( 330 meters) høyde.
Den siste overfllyvningen var ment å illudere utsetting av fallskjermhoppere, men dette skjedde ikke mandag. Det ser ut til at linehoppere med runde skjermer og automatutløsning fra fly skal hoppe under en tilsvarende manøvre i dag, tirsdag, men de norske fritt fall-hopperne hadde mandag kveld fortsatt ikke fått tillatelse av det britiske luftfartstilsynet til å hoppe.
IT TAKES TWO!: Fem DC-3-ere på vei ut til og delvis på – rullebanen. Morten Andreassen (t.h.) gjør papirarbeidet i høyre-setet på den norske deltageren. FOTO: Martin Nilsen
Uansett – gjennomkjøringen av «line astern»-formasjonen mandag ble ansett å være verdifull. Dette viser at ikke alle følger det avtalte flymønsteret, men med noen justeringer bør dette bli som forventet, sier Løken.
Se alle bilder i stor størrelse her….
STOR SAMLING: 12 fly parkert på gresset da LN-WND kom inn mot Duxford søndag ettermiddag. FOTO: Martin Nilsen
TORP-DUXFORD: Daks over Normandy er i gang med oppvarmingen «Daks over Duxford». Litt over klokken 17 norsk tid landet LN-WND på Duxford søndag 2. juni med Veteranenes Fallskjermklubb ombord.
På innflygingen til veterantflyenes Mekka i Europa lå den norske Dakotaen som nummer ni etter åtte andre DC-3-ere. Foran lå amerikanere som hadde hatt sin første treningsøkt i området.
Søndag kveld var det parkert 21 maskiner av samme typen på den store gressletten som for en stor del utgjør flyplassen syd for Cambridge, og det var i går ventet 31 fly til arrangementet.
Les mer og se flere flotte bilder her…..
Her kommer en godbit fra tidligere tider. Videoen er fra 1991 og viser både Dakota, Harvarder og en lavflygning av Braathens 737 og mye mer. Takk til Andre Sveen for video.
ALLTID BLID: Rolf var blid og engasjert og vil bli savnet! FOTO: Ivar Berg
Rolf Rørvik døde lørdag 15.september 2018, 83 år gammel.
Dakota Norway har dermed mistet et mangeårig meget engasjert og avholdt medlem.
Rolf var født og vokste opp i Hovin i Melhus kommune i Trøndelag. Han var utdanne elektroingeniør og varierte sitt arbeidsliv med å undervise, forske og arbeide innen elektro-faget. Hans siste arbeidsplass før pensjonist-tilværelsen var hos Sensor Nor i Horten hvor han jobbet med mikroteknologi.
Han kjøpte hus sammen med sin kone Rønnaug på Føynland på Nøtterøy i 1993, og var fra begynnelsen av 90-tallet engasjert i Dakota Norways arbeid. Rolf hadde i sine yngre år lært seg å fly, og det var en kunnskapsrik trønder med treffsikre replikker som ble aktiv i gjengen rundt Dakotaen på Torp.
Han satte opp og gjennomførte flere Dakota-turer til Airbus-fabrikken i Hamburg hvor han hadde sørget for grundige omvisninger i flyfabrikkens store monteringshaller for turdeltagerne, og ledet også noen av de historiske turene til Visby på Gotland.
Gjennom Rolfs mange år i Dakota Norway tok han aktivt del i alle aktiviteter som krevde medlemmenes innsats for å få hjulene til å gå rundt, det være seg vask og pussing av flyet i vinter-sesongen, til kabin- og bakketjeneste når flysesongene startet opp på vårparten.
De siste årene gjorde han en innsats blant booking- gruppa som guider nye og gamle medlemmer inn i køen for en av de populære og godt besøkte onsdags-flygning over Vestfold. På gode dager med stor pågang ved billett-skranken, kan det tidvis bli litt amper stemning blant de mange som stiller i kø for en flytur. Her fyllte Rolf en viktig funksjon som den som alltid hadde full oversikt over køens rekkefølge, og som kunne avvæpne en situasjon med en lun, humoristisk replikk på trøndersk vis.
Vi sender våre medfølende tanker til Rolfs familie og uttrykker vår takknemlighet for å ha fått lov å bruke hans engasjement og kompetanse.
For styret i Stiftelsen Dakota Norway,
Ivar Berg,
leder
Dakota Norway hadde en hendelse i går Onsdag hvor en motor sviktet like etter avgang fra Torp. Med fokus på flysikkerhet hadde vi muligens den beste dagen i vår 33 år lange historie med operasjon av DC-3.
Motorbortfall i lav høyde etter avgang er en krevende feil for våre piloter, men fikk heldigvis en god løsning.
Dakota Norway har gjennom hele sin historie lagt stor vekt på flysikkerhet. Vi benytter derfor kun aktive og pensjonerte yrkespiloter med lang fartstid. Vi trener våre piloter på lignende situasjoner i en topp moderne Dakota simulator i Amsterdam hvert år. Samtidig blir pilotenes ferdigheter sjekket årlig gjennom en sertifikatsjekk utført av kontrollanter fra det norske Luftfartstilsynet. Vår profesjonelle kabinbesetning blir også årlig trent og sjekket på nødprosedyrer og utstyr for å kunne tjenestegjøre ombord hos oss.
Takket være dyktige og dedikerte piloter, som bruker sin erfaring og trening til å løse en vanskelig situasjon på en fantastisk måte, får gårsdagens hendelse en profesjonell og god løsning. All honnør til hele Crew’et!
Sikkkerheten er det viktigste for oss. Ansvar for passasjerer, crew og fly har vår høyeste prioritet.
I går fikk vi betalt for vårt sikkerhetsarbeid. Vi ser fremover og jobber utrettelig videre for å kunne gi fremtidig generasjoner muligheten til å oppleve levenede flyhistorie.
Tusen takk til alle involverte. En fantastisk jobb!
Flygesjef, Dakota Norway
Dakotaen har fått et teknisk problem med den nye motoren vi installerte på forsommeren. Under utklatring fra Torp, i går Onsdag, måtte pilotene stenge ned den ene motoren. Lufttrafikktjenesten ble rutinemessig varslet og flyet returnerte trygt til Torp. Flyet er tauet i hangar, hvor det er konstatert skader på en sylinder. Det jobbes nå mot leverandøren i USA for å få erstattet deler eller hele motoren på garanti.
Hendelsen ble håndtert trygt og profesjonelt av både piloter, kabinbesetning og bakkemannskap. Dette viser at Dakota Norway fokus på sikkerhet gjennom trening, gir et godt resultat når problemer oppstår.
Vi kommer tilbake med mer informasjon når vi vet tilstand på motor.
Nå er Dakota Norway endelig registrert og godkjent som «grasrot» mottaker hos Norsk Tipping-
Når du tipper, spiller LOTTO eller andre godkjente spill kan du be om at grasrotandelen tilfaller Dakota Norway. Da vil 7 % av innsatsen tilfalle Dakota Norway.
Grasrotandelen vil brukes til å opparbeide et motorfond. Motorfondet vil bli benyttet til å kjøpe en reservemotor til Dakotaen. Takk for din støtte!
TIL MINNE: Et aktivt medlem har gått bort- FOTO: Bacher
Vårt aktive medlem Magne Holst er død i en alder av 70 år. Magne var født i Drammen i 5. desember 1947 og vokste opp på Hokksund der den lokale flyplassen tidlig ble en magnet for den flyinteresserte ungdommen. Han var blant de mange «nye» som de to siste årene engasjerte seg med stor iver og interesse i Dakota Norways virksomhet.
Etter noen besøk på Torp i 2016 kom han for alvor med i virksomheten i 2017 og var med på det årlige bakke- og kabinkurset våren 2018. Han møtte frem fem lørdager på rad sist vinter og ytte sin skjerv i den årlige sølvpussen av flyet.
