CHERBOURG: Noe forsinket, akkurat som den originale invasjonen i 1944, kom den flygende armada inn over Normandie onsdag ettermiddag. Med et svært dårlig værvarsel for onsdagen var det på forhånd ikke store forventninger til den massive fallskjerm-demonstrasjonen, men vært på den engelske kysten viste seg bedre og bedre utover formiddagen ettersom avgangen for de åtte Dakotaene ble forskjøvet med en halvtime av gangen.
I strålende vær la maskinene, seks av dem fyllt med hoppere, avgårde mot Normandie.Hoppmester Olaf Olsen i Veteranenes fallskjermklubb fulgte intenst med fra den åpne dørkarmen akterut i LN-WND og hadde beskjed om å hoppe ut, eller “gå” som hopperne kaller det, når og hvis han så den hollandske arrangøren Peter Braun og hans gjeng gjøre det samme fra en av de andre maskinene.
Det var en meget spredd formasjon som kjempet mot sterk vind over Kanalen, og meldingene fra bakken hvor man vurderte vær og vind gikk fra “ikke” til “kanskje” til “jo, vi hopper”, og tilbake til “ikke”.
Tommelen ned fra hoppfeltlederen ved utkanten av Carentan hvor tusenvis av mennesker var samlet og hvor vi fra luften kunne se en massiv trafikkork på veien rundt.Det var derfor en noe slukøret gjeng som landet på Cherbourg etter en time og 45 minutter i luften.
Men neste muighet kommer allerede torsdag.

SPREDT: Fra LN-WND ser vi den ungarske LI-2, russer-kopien av Dakota, og tre maskiner malt i invasjonsfargene lenger foran. FOTO: Martin Nilsen

GODT VÆR: Veteranenes Fallskjermklubb var meeeget klare til innsats ettersom været ble bedre og humøret seg. FOTO: Martin Nilsen

SPENT FORVENTNING: Mange spente hoppere i hangaren i Lee-on-Solent på kanalkysten. Noen hadde også kamuflert seg til det mest autentiske. FOTO: Martin Nilsen

SLUKØRET: Det var nedslåtte hoppere som bare fikk se Carentan fra stor høyde og måtte innse at sterk vind ødela sjansen denne gangen. Kurt Ødemark lytter på flyradioen, mens Oddmar Stenhaug (nærmest), Kjell Olsen og Olaf Olsen speider fra døråpningen. FOTO: Martin Nilsen