I tett formasjon

Tekst og foto: Martin Nilsen

TETT PÅ: En britisk C47 malt i amerikanske D-dags farger ligger foran i fallskjermdropp-formasjonen. FOTO: Martin Nilsen

NORMANDIE: Det er en rar følelse å være innlosjert like ved Cherbourg flyplassen i Normandie i disse dager. Fra tidlig om morgenen til sen kveld høres stadig lyden av overflygende brummende stjernemotorer. Og nesten ingen annen flylyd. Det var vel slik å være menneske på slutten av 40-tallet.

Dakotaene «fyller himmelen» slik som arrangørene ønsket. Det har vært ti fly innom her på det meste, og de har fløyet til høyst ulike tider, både en og en eller i større og mindre formasjoner.

Lørdag formiddag fløy LN-WND i en fem-ships formasjon over bunkers- og kanon-anleggene ved Ouistreham og Merville.

I en pilformet formasjon med en britisk C47 foran, ungarske LI-2 som nr to og med WND som nummer tre, og med våre danske venner på babord side og finske venner på styrbord side, overfløy formasjonen kystbyene østover Normandiekysten. Fra tilskuere på bakken har vi gått vite at formasjonen vekket berettiget oppsikt i det nydelige sommerværet. Mange av byene var den fine sommerlørdagen fyllt opp med mennesker som ikke kunne unngå å føle at Dakotaene er tilbake over Normandie.

Vår egen formann, Baard Løken jobbet hardt med stikke, ror og throttle der han som tredjemann fikk propelluftstrømmen fra to andre rett foran seg.

Det er mye jobb, gassing og ratting for å henge på i en slik formasjon og man skal konsentrere seg om det nærmeste flyet foran eller til siden samtidig som vi skal vite hvor de andre i formasjonen er. Men det er fryktelig moro og veldig spennende å være med på, og vi synes vel alle at vi får bedre tak på formasjonsflygingen etter flere dager og så mange muligheter her nede, sier Baard og Helge Hem.

Formasjonsflygingen er ikke blitt enklere ved at det har vært en del kraftig termikk – varm luft som utløses over jordene, og som stiger som urolig luft på til et par tusen fot.

På ettermiddagen lørdag var det nytt løft med gjengen av muntre fallskjermhoppere fra VFSK som denne gangen dalte ned ved verdens eneste gjenlevende luftskipshangar, bygget for Zeppelinerne ved Ecausseville.