Minneord: Bjørn Bjørnø

Bjørn Arvid Bjørnø, Norges eldste fallskjermhopper, døde av skadene han fikk etter en landingsulykke på Jarlsberg søndag 29. april, 83 år gammel. Bjørn var medlem i Dakota Norway, i likhet med de fleste av sine kamerater i Veteranenes Fallskjermklubb. En klubb med det navnet, ville ikke vært hva den er uten en av verdens desiderte veteraner i sporten, i sin midte. Han har de siste årene vært aktivt tilstede når veteranene har hoppet fra Dakotaen, og selv om flere av dem er like gamle som flyet selv, var Bjørn betydelig eldre. Som født og oppvokst i Horten, starter han på Marinens Dykker- og Froskemannskole i 1954. I 1962 tok han fallskjermsertifikat ved Hærens jegerskole på Trandum og ble sentral da Marinejegerkommandoen utviklet sine prosedyrer for bruk både på sjøen og i luften etter at Marinens hovedbase flyttet fra Horten til Bergen i 1963. Han var sentral da den hemmelighetsstemplede Forsvarets Spesialkommando ble opprettet i 1982. Og han greide ikke å bli ordentlig pensjonist da alderen tilsa dette. «Bravo Bravo» som han ble kalt, etter koden for B i det internasjonale fonetiske alfabetet, fikk fortsette som spesialkonsulent i Forsvarets Spesialkommando på Vealøs i Horten. Fritiden brukte Bjørnø i stor grad i Tønsberg fallskjermklubb på Jarlsberg. I flere intervjuer de siste årene uttalte han mang en gang han at holdt seg og følte seg ung i de aktive miljøene. Han var spent på om han kunne hoppe etter å ha skiftet et kne for noen år tilbake. Det kunne han. Han fremheves av kolleger og overordene som en mann som evnet å løse alle typer oppdrag og utfordringer gjennom solid kunnskap, erfaring, ferdigheter og god fysikk. Selv om «alle» visste at han var Norges eldste hopper, var dette ikke noe gjerne utdypet. I sitt 80-års intervju med lokalavisen Gjengangeren for drøye tre år siden, svarte han på spørsmålet om hva som er greia med å kaste seg ut av et fly i 4.000 meters høyde? – Jeg må innrømme at det er spenningen. Det minuttet da du flyter i fritt fall gir et adrenalinkick som du ikke opplever på noen andre måter. Når veteranene har brukt Dakotaen som utsprangs-plattform har det aldri vært for de lange, frie fall. Men likevel har Bjørnø vært en del av den muntre gjengen som trofast har møtt opp på Torp. Et av de mange smilene rundt oss er nå borte. Vi takker for hans innsats. Styret i Dakota Norway