Mer hobby enn jobb

I 2017 uttalte John til Øyvind Munch Ellingsen i et intervju for ett av Warbirds of Norways nyhetsmagasiner, at han i alle år har betraktet det å fly som en hobby, men enn som en jobb.

I såfall har han brukt mye tid på «hobbyen» sin, for han hadde 17.000 timer bak spakene på Braathens Boeing 737-modeller den tiden han jobbet i Braathens fra 1964 til år 2000.

 – Ett år husker jeg særlig godt – jeg hadde logget 737 flytimer på Boeing 737.

 – Jeg har alltid likt å fly og har vært motstander av både flytids begrensninger og aldersgrenser som myndigheter og fagforeninger har jobbet for å innføre. Før jeg sluttet i Braathens meldte jeg meg ut av flygerforeningen i protest mot kampanjen for lavere pensjonsalder de hadde, sier John i dag.

Sans for gamle fly

– De kjedeligste årene var nok de 35 årene i Braathens, hvor du fløy etter klokka, alt var tilrettelagt hele tiden. De beste minnene har jeg fra Harvarden, både på Flyskolen, og senere som medeier i LN-TEX, sommeren med Norseman på flottører på Finnmarksvidda, Navjajo flyvning i Arktiske strøk (Grønland, Jan Mayen og Svalbard), og sist, men ikke minst de siste 19 sesongene på Dakotaen, med mange fine flyvninger og turer i et hyggelig miljø. Fellesnevneren er nok gamle, gode fly, og helt fritt for skjermer i cockpit. Selv om vi de senere år har jukset litt, og tatt med oss GPSer og I-pader på tur, sier John til Dakota Norways internettside.

.

Sans for gamle fly

– De kjedeligste årene var nok de 35 årene i Braathens, hvor du fløy etter klokka, alt var tilrettelagt hele tiden. De beste minnene har jeg fra Harvarden, både på Flyskolen, og senere som medeier i LN-TEX, sommeren med Norseman på flottører på Finnmarksvidda, Navjajo flyvning i Arktiske strøk (Grønland, Jan Mayen og Svalbard), og sist, men ikke minst de siste 19 sesongene på Dakotaen, med mange fine flyvninger og turer i et hyggelig miljø. Fellesnevneren er nok gamle, gode fly, og helt fritt for skjermer i cockpit. Selv om vi de senere år har jukset litt, og tatt med oss GPSer og I-pader på tur, sier John til Dakota Norways internettside.

Han har fløyet som flyinstruktør og slepeflygner for seilfly på privat basis ved siden av flyger-jobbene han har hatt.

 – Gjør du ikke noe annet enn å fly ?

 – Jeg har regnet ut at jeg har ca fem sammenhengende år i luften, så med 60 år i luftfarten betyr det at jeg har vært på bakken i femtifem av dem, smiler John.

Skinn-angrep

Og hvordan han kom inn i flygerkorpset til Dakotaen har han denne historien om:

 – Jeg var medier i Harvard LN-TEX og ble en gang invitert til å fly formasjon med Morten Andreassen i Harvard LN-WNH og Ole B. i Dakotaen til en minnemarkering nede på Sørlandet. (Ole B. Haugnes, nå avdød pilot)

 – På vei tilbake til Torp fikk vi øye på en liten samling krigsskip som lå utenfor Risør. «Tyskere for f….,» ropte Morten og stupte ned til et fingert angrep. Jeg fulgte på, og da vi hadde «buzzet» tyskerne og skulle klarte opp til marsjhøyden og Dakotaen igjen, så vi at at Ole B hadde fulgt med på det samme angrepet med Dakotaen. Regner med tyskerne hadde litt en av opplevelse, humrer John.

Sesongavslutningen 2019 foregikk i et maksimalt praktfullt høstvær uten særlig vind og med generøs sol. En fulltegnet Oslofjorden rundt-tur startet dagen, så hoppet 12 medlemmer av Veteranenes fallskjermklubb ut og landet like foran publikum, før det var to medlemsturer. Til tross for at VFSK var invitert, betalte de som vanlig generøst for seg etterpå. Bra omsetning var det også i vaffel-shopen og i butikken, så tross for en meget amputert sesong med mye bakke-tid for flyet, fikk vi et løft på årets siste flydag.

En stor takk til alle som bidro !