April 2017

Tekst: Martin Nilsen

Stiftelsen har gjennom vinteren fått spennende informasjon om flyets historie under 2. Verdenskrig. Denne delen av flyets historie, har siden stiftelsen opprinnelse, vært noe usikker. Vi kan nå presentere både bilder og en spennede histore skrevet av Martin Nilsen.

LITTLE EGYPT»: Dagens LN-WND slik den fremsto i Frankrike høsten 1944. Vi ser at den var malt, sannsynligvis i den olivengrønne fargen de fleste maskinene hadde, og med de hvite og svarte inviasjonsstripene som var malt på alle allierte fly slik at bakkestyrkene ikke skulle forveksle dem med tyske fly. Noseart: «Little Egypt» FOTO: Via Dan Buckhiester

Kaptein Wendell Buckhiester poserer foran «sitt» fly, en C-53 i nærheten av Vittel i Frankrike i januar 1945. Og gjett hvilket fly ? Den gang het det «Little Egypt». Og nå ? – ja, maskinen flyr fortsatt – med regstreringen LN-WND.

Denne våren har Dakota Norway fått unike svar på en rekke spørsmål som er like gamle for stiftelsen som dens eierskap av 42-68823. Denne identiteten vil stå sentralt i det følgende. Vi refererer som oftest til den nåværende norske sivile registreringen LN-WND når vi omtaler flyet.

For flyhistorikere er det annerledes, de søker produksjonsnummer og militært serienummer. 42-68823 er US Army Air Force sitt nummer på den nå norskeide C-53 siden flyet ble satt i produksjon i 1942.

I januar i år fant brødrene Dan og Paul Buckhiester i South Carolina i USA ut at flyet deres far Wendell hadde fløyet under krigen i Europa, det flyr fortsatt, i Norge. Det har vært en meget aktiv info-utveksling via mail og telefoner mellom Dan og flere i Dakota Norway denne våren. I stiftelsen er begeistringen stor for at det nå endelig kommer opplysninger om flyets krigs-historie som har vært et stort, svart hull for dagens eiere ivaretas.

KYNDIG: Wendell Buckhiester flyr igjen en DC-3 for første gang siden 1962 på hans 80-årsdag i 1996. FOTO: Via Dan Buckhiester

Men Dan Buckhiester er vel så begeistert som vi er, over at flyet fortsatt flyr. Og at det er noen som tar godt vare på det. Det har han uttrykt stor takknemlighet over.
Wendell Buckhiester døde 6. februar 2002. Hans siste tur bak spaken på en DC-3 var på 80-årsdagen hans 26. september 1996. Da hadde familien leid N-74589, en DC-3C, da eiet av Wells Fargo Bank Northwest NA Trustee i Salt Lake City.

Wendell hadde på det tidspunktet ikke fløyet DC-3 siden 1962, men klatret inn i høyre-setet, tok av og fløy hele sin familie på en times tur.
– Men han overlot kontrollen til skipperen før vi landet, han ville ha blitt svært brydd om han hadde gjort en dårlig landing, forteller sønnen Dan.

Generalens egen pilot

Wendell Buckhiester entret sannsynligvis 42-68823 i september 1944. Han hadde da fra 8. mars 1944 til 28. august samme år vært stasjonert hos US 9.th Air Force i England.
I juni ble han forfremmet til kaptein og hadde inntil august fløyet seks kamp-oppdrag som støtte-funksjon til invasjonen i Normandie og operasjonene som fulgte etter landingen i Normandie 6. juni.

Han hadde også ni timers kamp-oppdrag i flere flytyper, blandt annet i C-53 ved utløpet av august. Buckhiester ble forflyttet til det europeiske kontinentet og i midten av september 1944 begynte han å fly generalmajor Ralph Royce som da var nestkommanderende for US 9th Air Force som sto under generalløytnant Lewis H. Breretons kommando. General Royce`s «eget fly» var 42-68823.

KLAR FOR OPPDRAG: Kaptein Wendell foran flyet med noen av mannskapet sitt i januar 1945. FOTO: Via Dan Buckhiester

Bedre Interiør

– Far nevnte flyet spesielt fordi det hadde et noe mer påkostet interiør enn de andre C-53/C-47-variantene han hadde fløyet. Han kalte det mer «opp-plysjet».
– Dette bemerket han da vi entret N-74589 for hans 80-års-bursdags flygning, sier Dan.
Han påpekte da han gikk mot cockpiten i 1996 at de C-47-ene han hadde fløyet hadde avstivning-spanter som var utildekket og enkle nedfellbare seter langs kabin-veggene på begge sider.
– Flyet jeg fløy for generalen var polstert på innsiden, bemerket han.
(I Dakota Norway har det i alle år vært en oppfatning at flyet fikk sitt
nåværende interiør mens det gikk i passasjertrafikk for Finnair fra 14. juni 1948. Opplysningene fra USA kan nå indikere at flyet kan ha hatt – om ikke hele – så deler av dets nåværende interiør også under krigen)
Dan Buckhiester fortsetter å lete i farens fortid fra 1944 og mot krigens slutt. Han ser nå at det er knyttet betydelig interesse til flyets historie.

Fikk kjeft

12. juni 1944 hadde Wendell landet en C-47 (ikke vår maskin som er en C-53) på en feltflyplass like ved Omaha Beach i Normandie. En jeep skulle losses fra flyet og siden Wendell hadde ansvaret for flyet ville ha selv rygge jeepen ut slik at det ikke oppsto skader. Generalmajor Royce var til stede og kjeftet på Wendell fordi lossingen tok så lang tid.
Men etter hvert ble de to bedre kjent, og ikke mange uker senere hyret generalen Wendell som sin personlige pilot på C-53 «Little Egypt», og skrev senere en anerkjennende og takknemlig hilsen til Wendell på et bilde av seg selv…

Den allierte innsatsstyrkens hovedkvarter for luftoperasjonene lå senhøsten 1944 ved Vittel i Frankrike. General Royce`s stabssjef, oberst løytnant Russell Putmans skrev 14. januar 1945 noen notater som Dan Buckhiester har søkt seg frem til, og som handler om hvordan Royce og hans følge 22. desember 1944 fløy fra Cannes tilbake til Vittel.

TAKKEKORT: General Royce sendte kaptein Buckhiester en hilsen for vel utført flygning, naturligvs på et bilde av seg selv… FOTO: Via Dan Buckhiester

Fryktet sabotasje

STOR SJEKK: Passasjerene gransker noe på bakken før en avgang fra Cannes 22. desember 1944. Dette kan ha sammenheng med den grundige sjekken som ble gjort etter at det var meldt om tyske fallskjermtropper i området. FOTO: Via Dan Buckhiester

«Fra Marseilles fløy vi til Cannes for å tilbringe noen dager der. Vi var ganske utenfor rekkevidde for detaljerte nyheter der, men «Stars and Stripes» ( det amerikanske forsvarets egen nyhetsavis/red.anm) fortalte oss at fienden hadde gjort betydelige fremskritt. Så begynte ryktene å bygge seg opp. Tidlig den morgenn vi skulle fly fra Cannes hørte vi rykter om at fallskjermtropper hadde landet i området. Ryktene fortalte at fallskjermstyrker i betydelige antall hadde landet i den umiddelbare nærhet mellom Marseilles og Cannes. Det var ingen bekreftelser på dette, men ikke desto mindre brukte mannskapet vårt en time på å sjekke flyet for eventuell sabotasje eller feller.

Ingenting ble funnet og vi tok av og fløy til Marseilles uten videre hendelser. Der verserte de samme ryktene, fortsatt uten noen bekreftelse. Vi dro mot nord, landet i Dijon for lunsj, og var hjemme på basen sent på ettermiddagen», skrev Putmans.

Utdrag fra Wendells loggbøker viser at han fra september 1944 til og med januar 1945 logget 139 timer og 30 minutter, vesentlig i C-53. Siden han var Royce`s egen pilot , er det dermed sansynlig at dette stort sett handler om flytid med 42-68823.

I denne omgang stopper de nye opplysningene om flyet her ettersom Wendell Buckhiester avsluttet sin tjeneste ved denne enheten 25. januar 1945. Fra 8. februar 1945 var han tilbake i USA og fikk Louisville i Kentucky som sitt tjenestested.

SJEFEN OG MASKOTTEN: Wendell Buckhiester, mannen som fløy nåværende LN-WND under krigen, med maskotten Butch i cockpitvinduet. FOTO: Via Dan Buckhiester

Kort om Wendells militære karriere:

Født 26. sept 1916.
17. sept 1941: Meldte seg frivillig for pilotopplæring hos Royal Canadian Air Force. Han skjønte før Pearl Habour at USA ville bli trukket inn i krigen, og ville unngå infanteri-tjeneste. Derfor haiket han til Canada og ble pilot.
27. feb, 1942: Gikk solo på Tiger Moth.
14. aug, 1942: Underoffiser i RCAF.
3. april 1943: Trening på ulike flytyper ved Air Transport Auxiliary, Bristol, UK.
7. sept 1943: Løytnants grad ved 9 th Air Force i Grove, UK. 
Juni 1944: Forfremmet til kaptein.
Sept 1944: Startet som pilot for general Royce.
8. febr 1945: Tilbake til USA
Juni 1968: Avsluttet sin militære karriere
Wendell Buckhiester døde  6. februar 2002.

Little Egypt

I følge Wikipedia var «Little Egypt» kallenavn på tre navngitte cabaret-artister og magedanserinner før 2. verdenskrig. De fikk imidlertid så mange etterliknere at begrepet også er benyttet om magedanserinner generelt. «Little Egypt» er også et kallenavn for den søndre delen av staten Illinois i USA.

Som «nose art» på fly har vi funnet minst ett annet eksmepl på bruk av navnet «Little Egypt». B 24 Liberator bomberen med militært serienummer 44-49569 bærer det samme navnet som C-53 42-68823.

Mens det på Dakotaen kun var påmalt navnet, hadde B-24 flyet en letter påkledd dame som illustrasjon til navnet, et ikke helt uvanlig fenomen hva «nose art» på fly fra 2. verdenskrig angår.
Var flyet norsk 
en kort stund ?

Nettstedet Aerial Visuals – Airframe Dossier knytter den amerikanske piloten Wendell Buckhiester til flyet som i dag er LN-WND. I sin gjennomgang av flyets historie  viser nettstedet til det vi fra før vet om produksjonsdato, når det kom til England, hvilken enhet det fløy for i England og Europa.
Men FØR flyets historikk føres til Finland i juli 1948, og som vi godt kjenner fra før, skriver nettstedet:
Circa Desember 1944: «Taken on Strength/Charge with the Royal Norwegian Air Force.»
Dette kan antyde at flyet, før det ble lagret i Tyskland ved krigens slutt, har vært påtenkt overtatt av Luftforsvaret. En ny, og hittil ukjent hypotese om forhistorien til LN-WND.